Tilbake til røttene

Tilbake til røttene

Ingvild Bjørnøy Lalim er tilbake, med sin egen familie, i oldeforeldrenes hus i Førde i Sveio. 23. februar ble hun ordinert i Vår Frelsers kirke og tirsdag 21. april ble den nye kapellanen i Vår Frelsers og Skåre menigheter innsatt i Udland kirke. Så begynner livet som prest for Ingvild: Konfirmanter, gudstjenester og begravelser med mer. 27-åringen ser lyst på det.
– Gudstjenesten gir en følelse av fellesskap. Nattverden er høydepunktet. Den gir oss et konkret møte med det hellige. Men ellers kan det være høyst ulikt hva den enkelte opplever som høydepunkter under en gudstjeneste: Det kan være prekenen, salmesangen og det musikalske, fellesskapet, tenning av et lys i globen….
– Men gruer ikke en ung kapellan seg for alle begravelsene?
– Jeg har hatt et tyvetalls allerede som vikarprest på Stord. Gravferdsritualet er så vakkert. Mennesker som har mistet noen de er glade i , kommer sammen. Midt opp i dette får jeg, presten, høre mennesker fortelle om livet  til den som er gått bort – og om savnet de etterlatte kjenner på. I vårt samfunn er vi så opptatt av ikke å vise sårbarhet. Jovisst er det stor tristhet i en begravelse, men jeg oppfatter det som et uttrykk for kjærlighet.

Siden sommeren 2019 har farmorens barndomshjem, Styrk og Magnhild Fjærtofts hus fra 1924 i Førde, vært Ingvilds hjem. Sammen med mannen, Petter Hanseid og sønnen Torstein (2) .Petter jobber som leder for Connect 365 – et selskap i Omegagruppen i Ølensvåg. Sammen har paret tatt for seg rom etter rom og pusset opp. – Petter er praktisk og jeg er god til å male, smiler Ingvild. Heldigvis hadde pappa Torstein Lalim sørget for nytt kjøkken og bad da de flyttet inn.
– Vi har kost oss med oppussingen. Det ligger en glede i å skape et hjem. Og huset er gammelt, men solid. Det har tre stuer, er på 250 kvadratmeter over to etasjer, pluss kjeller og loft. I lensmann Styrk Fjærtofts tid vanket det mange folk i huset. – Det fortelles at min oldefar hadde en avtale med oldemor om at han skulle ringe på forhånd om han hadde flere enn to ekstra med seg hjem til middag…

At Ingvild skulle bli prest, var kanskje ingen stor overraskelse. Både mor, Helen Bjørnøy, og far ,Torstein Lalim, er prester av utdannelse. Torstein er fremdeles prost i Nedre Romerike mens mamma Helen både har vært statsråd i den rød-grønne regjeringen, generalsekretær i Kirkens Bymisjon og nå sist, til hun ble pensjonist, den siste fylkesmann i Buskerud (som i dag er en del av Viken fylkeskommune).
Ingvild har tre eldre søsken – Marta har blitt varaordfører i Vang i Valdres, Ivar jobber i direktoratet for økonomistyring mens Tora er ansatt i Senter mot incest og seksuelle overgrep.
– Jeg visste ganske tidlig at jeg kunne tenke meg å bli prest. Men jeg begynte på jus. Etter et år brøt jeg av og begynte på Menighetsfakultetet.

HVA GIR DEG GLEDE?

– Gode venner, god mat. En god kopp te. Og så gir jobben meg glede – jeg synes det er gøy å være på jobb.

HVILKE EGENSKAPER VED DEG SELV ER DU MEST FORNØYD MED?

– Jeg er strukturert og så er jeg i godt humør. Blid.

HVA ER DU REDD FOR?
– Jeg er selvsagt redd for at det skal skje noe med Torstein eller at det skal hende noe med familien, mine nærmeste. Jeg har verken flyskrekk eller høydeskrekk, hvis det er det du tenker på. Men jeg har vel et snev av det som kalles «rekkeviddeangst» – jeg har en fire år gammel E-Golf og kommer meg akkurat fram og tilbake fra Førde til flyplassen – med et nødskrik.

HVA TROR DU PÅ?

– Jeg tror på fellesskap – med Gud og med hverandre. Og så tror jeg på raushet. Og ja, jeg tror på mennesker.

HVA GIR DEG HÅP?

–  Våren. Tenk at det fra den frosne jorda spirer nytt liv. Det passer så fint med vitnesbyrdet om påsken. I påskefortellingen får vi den gledelige meldingen om livet som vinner over døden. For meg er våren, fra frossen jord til synlige spirer, også en fortelling om livet som vinner over døden. Tro, nesten på tross, er å tro på håpet. Selv når vi ser en ødelagt verden, prega av vonde ting, fortsetter vi å synge «Deilig er jorden» – som et trassig håp, som en vår med nye spirer….

HVA SYNES DU ER STØRSTE FORSKJELLEN MELLOM DIN GENERASJON OG DIN FORELDREGENERASJON?

– Hver generasjon har sine «ting» som er nye og fort naturlige for den oppvoksende generasjonen. Det kan være forskjeller i tilnærmingen til teknologiske duppeditter. Men både mine foreldre og jeg har vokst opp i et liv med velstand – det har vel prega begge disse generasjonene, på godt og vondt.
De som er litt yngre enn meg, de som står opp for klima og for andre, gir meg håp.

HVA LIKER DU BEST VED Å BO I EN BYGD SOM FØRDE?

– Jeg, og min familie, er blitt tatt godt imot av folk i bygda. Torstein storkoser seg i barnehagen. Så liker jeg å være på sjøen, fiske – jeg liker Førdespollen og Kråkeholmen. Og så er jeg blitt glad i Totalen i Haugesund, en kaffibar slik jeg har vært vant til fra Oslo. Der er jeg ganske ofte. Jeg liker hverdager, jeg er glad i huset vi bor i – synes det er stas å bo her i mine oldeforeldres bolig.
Tekst: Sigmund Hansen

el669

el669

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *