Møtestedet mellom folk og kirke

Dette er en eldre artikkel som tidligere er trykket i papirutgaven av Folk og kirke

– Det går en rød tråd gjennom hendelsene i livet
mitt, sier diakonen, gründeren, politikeren og
bypatrioten Marit Rønnevik Brathole. Det passer
henne perfekt å jobbe i organisasjonen med slagordet
«Vær deg selv, stå opp for andre».

– HVA GIR DEG GLEDE?
– Å se glede i andres øyne. Som når folk rundt meg har det godt,
og når jeg får være med å bidra til det. Jeg ga nettopp bort en
gammel lupelampe til en dame som ikke hadde så godt syn.
Hun ble helt euforisk over noe som bare sto og støvet ned
hos meg. Jeg blir også glad når jeg ser at folk finner sin plass i
fellesskapet og blomstrer. At folk finner noe å leve for. Barn og
barnebarn som bor i nærheten, gir også stor glede.
– HVILKE EGENSKAPER HOS DEG SELV ER DU MEST FORNØYD MED?
– Jeg er god til å se muligheter. Det er kanskje noe av det jeg
er best på. Slik kom jeg i kontakt med Tilskuddsportalen, som
er bakgrunnen for at vi fikk til Forandringshuset. Nå er det å
etablere Forandringshus rundt om i Norge KFUK-KFUMs største
diakonale satsing. Men alt henger sammen: å se muligheter, ha
idéer, skaffe penger og det å se utfordringene og få folk med i et
fellesskap. Jeg er en gründertype, tenker gjerne nytt og samarbeider
med alle som vil.
– Jeg er fornøyd med at jeg følger min indre stemme. Jeg går for
det jeg føler er rett. Slik fant jeg f.eks mannen min Erling. Når jeg
sier «Go for it» påstår Erling at ingenting kan stoppe meg.
– HVA ER DU REDD FOR?
– Jeg er redd for å ikke «please» alle. Jeg er også litt redd for
kritikk, det er vel en typisk damegreie. Jeg kan ligge våken og bekymre
meg for kritikk fra de som ikke liker utspillene og forslagene
mine. Jeg kan også være redd for media, jeg liker ikke å stikke
meg fram, egentlig.
– HVA TROR DU PÅ?
-Jeg tror på en sammenheng, at det ikke er tilfeldig at vi leverJeg tror vi er skapt av en treenig Gud med en hensikt å fylle vår
plass i fellesskapet med våre muligheter og begrensninger. Jeg
tror at Guds stemme er i meg og er en veiviser som har gitt en rød
tråd i mitt liv. Men spørsmålet er for stort til å svare kort på.
– HVA GIR DEG HÅP?
– Mennesker gir meg håp! Når jeg ser at vi i felleskap kan gå
sammen om noe godt. Folk vil jo gode ting og har det gode i seg.
Når flyktningene kommer hit og har forlatt alt sitt, gir det håp å
skape gode fellesskap for dem og hjelp til å finne seg til rette.
Lediggang er roten til alt ondt, og den store utfordringen fremover
er ensomheten. Det blir så tomt når folk er seg selv nok.
– HVA SYNS DU DAGENS UNGDOM ER BEDRE PÅ ENN
FORRIGE GENERASJON?
– De er bedre på så mange områder! De er bedre på det tekniske
og det vi eldre bruker masse tid på. Unge finner fort fram i ting.
Jeg lærer utrolig mye av unge, det er derfor jobben min er så
kjekk. Det gleder meg hver dag å ha ungdommer rundt meg. De
ser farene for miljøet og kloden, de bryr seg og tar vare på hverandre.
Nå reiser en stor gjeng unge fra KFUK-KFUM Haugaland til
Tanzania på lederkurs. De engasjerer seg for noe annet enn seg selv.
– HVA LIKER DU BEST VED BYEN VÅR?
– Jeg liker mer og mer ved byen vår! Jeg liker størrelsen, beliggenheten
mellom sjø og fjell, og med utsikt som gir næring til
vyer og visjoner. Da jeg gikk inn i bystyret, hadde vi en elendig
boligsosial situasjon i Haugesund. Det at vi greide å få byen ut av
denne situasjonen, er noe av det største jeg har fått være med på
politisk. Før var det slik at alle kjente alle her, men slik er det ikke
lenger. Jeg er veldig takknemlig for at Haugesund har tatt imot
så mange nye haugesundere. Når jeg går gjennom Haraldsgata
møter jeg gjerne folk fra flere ulike nasjoner. Jeg kjenner mange,
og det blir en del varme klemmer og hyggelige møter.
xyz Av Tove Marie Sortland