fbpx

Rossabø fjerner sitkagranene

Rossabø fjerner sitkagranene

I fjor vedtok Rossabø menighetsråd, etter oppfordring fra Haugesund kommune, å fjerne sitkagranen på tomta til Rossabø kirke mot Håvåsen skole. Driftsavdelingen i Haugesund kirkelige fellesråd er godt i gang med skoging og kvisting.

«Selv om vi var flere som var skeptisk til å fjerne så mange trær som har stått der lenge og blitt brukt flittig av både speidere og andre, ser vi nå som det åpner seg at det fortsatt kommer til å være et veldig kjekt område å leke på og bruke i aktivitetene våre. Det blir mye åpnere og lysere, og det er fortsatt mange trær som blir stående igjen», sier daglig leder Silje Olaussen.

Sitkagranen ble først innført til Europa på slutten av 1800-tallet. Hensikten var for bruk i skogbruket, som hogsttømmer. Skogbruket i Europa har i ulik grad tatt i bruk treslaget, først og fremst i Storbritannia (7 millioner dekar), Frankrike (450 000 dekar) og Danmark (340 000 dekar). De første spredte utplantingene i Norge var i Vest-Norge på slutten av 1800-tallet, først i Haugesundtraktene og litt senere ved Fløien i Bergen. Plantemateriale fra hele det naturlige utbredelsesområdet er benyttet i Norge, men det meste kommer fra sørøstlige deler av Alaska. På grunn av begrenset tilgang på frø var bruken av treslaget liten fram til 1950-tallet, da norske bestander etter hvert ble frøbærende. I perioden 1960-75 var utplantingen av sitkagran på sitt høyeste, og det ble plantet ut nesten 25 000 dekar årlig. Derfor må mange av disse plantefeltene betegnes som relativt unge.

Sitkagran er ofte plantet nær kysten, siden den tåler sjøsprøyt og den kan dermed beskytte mer ømfintlige trær. I tiårene etter andre verdenskrig foregikk en storstilt utplanting av sitkagran på Vestlandet. Gjenreising av skogen var et eget punkt i Fellesprogrammet i 1945.[3] Mesteparten er utplantet i kyststrøkene fra Vest-Agder til og med Troms, og det er estimert at det nå er totalt utplantet ca. 500 000 dekar med sitkagran i Norge. Størst er arealet i Nordland (ca. 137 000 dekar), deretter følger Hordaland (ca. 66 000 dekar), Møre og Romsdal (ca. 61 500 dekar) og Rogaland (ca. 54 000 dekar)[4]. Beregninger i Norge viser at produksjonen for en bestand vil være på topp mellom 70 – 160 år etter utplanting, avhengig av hvilken bonitet plantefeltet ligger på[5]. Tilveksten av sitkagran estimeres til ca. 600 000 kubikkmeter pr. år, og det største volumet finnes i skog med alder mellom 30-40 år (ca. 2,5 millioner kubikkmeter).

I tillegg er det utplantet ca. 50000 dekar med lutzgran, også denne for det meste langs kysten, spesielt i Nordland og Lofoten. Totalt er det dermed utplantet i overkant av 550 000 dekar sitka/lutzgran i Norg

el669

el669

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.