fbpx

Har du vært på basar i det siste?

Har du vært på basar i det siste?

Basarer er det ikke for mye av lenger. Men om du var en av de som gikk på basarer og tenker at det hadde vært gøy å gjøre igjen – nå har du muligheten.

I dag er det nemlig basar på Haugesund bedehus! Det er kanskje en stund siden du har vært på bedehuset også? I så fall har du to gode grunner til å ta turen dit i dag.

Om bedehuset i Indremisjonens jubileumsskrift:

Venneflokken i Haugesund hadde i mange år nyttet et lite bedehus som stod like ved den gamle Skåre Kirke, som var det gamle kirkestedet for Skåre og Haugesund. Så langt tilbake som i 1840-årene skal det ha vært virksomhet der. Da dette huset’ ble flyttet til Gard til skolehus der, fikk en nytte en sal i det nybygde skolehuset i byen – det nåværende Bytunet, og som var oppbygd delvis av den gamle Skåre-kirken som ble flyttet dit i 1858, da nåværen­de Skåre kirke ble bygget.

Men siktemålet var å fa sitt eget «oppbyggelseshus». I 1862 fikk en kjøpt tomt av Ånen G. Sørhaug, den senere Haraldsgaten 180, og som Bedehuset ble bygget på i 1868. Det er det eldste guds­huset innen den nåværende Vår Frelsers Menighet.

Det viste seg at de som gikk i brodden og fikk bygget dette første, og etter den tid, store bedehuset, var omtrent de samme som senere stiftet Haugesund Indremisjon. De var kirketro lutheranere, og var redd for fremmede åndsretninger. Derfor opprettet de et «Testament», som skulle tilkjennegi deres vilje om bedehusets bruk og drift i framtiden. En naturlig og fornuftig avgjørelse etter datidens forhold, men som i senere tider har skapt problemer m.h.t. både eier- og bruksforhold.

(…)

Dette første bedehuset ble kaldt «Oppbyggelseshuset i Haugesund». Senere ble det oftest kalt Fastlandets Bedehus – i motsetning til Risøy og Hasseløy Bedehus, og senere bare Bedehuset, eller Haugesund

I følge testamentet er det bedehusstyret som skal disponere huset. Dette viste seg imidlertid vanskelig i praksis å ivareta, ikke minst økonomisk, når de forskjellige organisasjonene, som nå etter hvert kom til, skulle drive sin virksomhet, og styrke sin økonomi hver for seg.

Det ble derfor på et fellesmøte for Bedehuset og Indremisjonen 26. febr. 1918 enstemmig vedtatt: «Indremisjonen overtar huset og disponerer dets gjeld, bærer dets utgifter og mottar dets inntekter».

Vedtaket skulle formelt fornyes hvert år, heter det i protokollen. Bedehusstyret fortsetter som før, heter det.

Denne avtalen og ordningen har gått sin gang, og fungerte fram til 1985. Det inntrådte da en forandring i det gamle mønsteret for Bedehuset like fra 1918.

Det har vært praktisert slik at foreningen har stått for koordineringen av den samlede møtevirksomheten i huset, og også vært ansvarlig for økonomien. Med økte kostnader som vedlikehold, komm.avgifter, renhold o.s.v., viste det seg at leien som falt på Haugesund Indremisjon, dvs. differanse mellom utgifter og innkassert leie, ikke stod i forhold til det antall møter og andre samvær som foreningen hadde, og ønsket derfor at husstyret skulle forestå drift og administra­sjon av huset i samråd med de foreninger/organisasjoner som bruker huset. Etter drøftelser med husstyret og de andre berørte parter ble denne ordningen vedtatt med virkning fra 1985.

el669

el669

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.