fbpx

Det finnes ikke vanskelige barn…

–Det finnes ikke vanskelige barn ...det finnes bare barn som har det vanskelig, sier

Dette er en eldre artikkel som tidligere er trykket i papirutgaven av Folk og kirke

– …det finnes bare barn som har det vanskelig,
sier skolepensjonist, korsanger, visesnekker og
naturvandrer Bjarte Nesheim fra en benk ved
en bukt på Veste i Gardsvik. Her har han tidlige
minner fra badeturer med andre unger, mødre,
blikkbokser med ”skjeva” og saftflasker. Og fisketurer,
utallige. Han har båt der den dag i dag.
Her kjenner han hver tue og hver liten vik – som
”Påladokken” der de saltimpregnerte tømmer
eller ”Kattapinå” der de senket kattunger i en
striesekk med stein ned på havets bunn.

– HVA GIR DEG GLEDE?
– De uventede, tilfeldige motene med folk. Sist pa toppen av
”Klauv”. Der satt en ukjent mann og ”hei” og ”fint var” utviklet
seg til noe mer – rett og slett en fin samtale.
Barnebarn, selvsagt og skikkelsene jeg stoter pa i litteraturen. Akkurat
na ”Rakels bok” av Sissel Varoyvik. Et sterkt mote mellom
et yngre menneske og den gamle Rakel.
– HVILKE EGENSKAPER HOS DEG SELV ER DU MEST FORNØYD MED?
– Jeg oppfatter meg selv som apen og arlig. Jeg lar meg lett engasjere.
Og sa er jeg glad i alle unger jeg har mott pa min vei. De
eldste elevene jeg har hatt er na 53 ar! Mitt store forbilde, Sigurd
Gundersen, var min larer pa barneskolen. Jeg kom tilbake til
Gard som larer, inspektor under Sigurd og sa rektor etter ham.
Han var en utrolig menneskeklok mann som kunne si: ”Alle barn
fortjener kjarlighet. Spesielt dem som ikke fortjener det”.
– HVA ER DU REDD FOR?
– Jeg er ikke av den engstelige typen. Men jeg er redd for at
verden skal bli et vanskeligere sted a leve for barn som vokser
opp i dag. Jeg vil ikke plante frykt i de unge, men jeg er redd for
hvordan vi takler miljoutfordringene. Og sa synes jeg demokratisk
underskudd, surskap, hersketeknikker og bitterhet av og til
stopper gode prosesser.
– HVA TROR DU PÅ?
– Jeg har min kristentro, selv om ”min benk” kanskje star litt bak
i kirken… Jeg synger i ”Amateur” der alle har sine solistoppgaver.
Konsertene vare har hovedsakelig en kristen grunntone. Jeg kan
like godt finne mine trosbilder i et sangvers eller i naturen, som
i Bibelen. Erik Byes ”Bla Salme” eller ”Djube Spor” med Sigvart
Dagsland er sterke saker for meg.
– HVA GIR DEG HÅP?
– Da svarer jeg med Cornelius Vreswijk: ” Sa lenge der finnes
ungar, sa finnes det hap”. De unges miljoaksjon representerer
ogsa et hap.
– HVA SYNS DU DAGENS UNGDOM ER BEDRE PÅ ENN
FORRIGE GENERASJON?
– De er friere og mer manovreringsdyktige, ikke minst nar det
gjelder a tilegne seg digital kunnskap. Dessuten er de apnere
for at folk og kulturer er forskjellige. Bare se pa matvaner og
matkulturen fra var oppvekst til i dag. Men jeg vil legge til at var
generasjon pa flere omrader har gatt foran – vi har ”ployd og
plukka stein” nar det gjelder apenhetskultur – og sa har dagens
unge tatt det beste med seg videre.
– HVA LIKER DU BEST VED BYEN VÅR?
– Passe liten, passe stor. Jeg er glad i sjo og hei og her kan jeg na
alt sammen i lopet av noen minutter pa sykkelen min. Sa har jeg
baten og Gardsvika pa fa skritts avstand. Som jeg alltid har hatt.
Jeg er ikke glad i storby. Har aldri vart i London. Og kona og jeg
flyr, av miljohensyn, kun en gang i aret pa ferie. Da tar vi en uke
pa Kreta.
Sa synes jeg det blir for snevert a snakke bare om byen. Jeg vil
framheve Haugalandet. Pa kultursektoren vil jeg rose musikklinja,
der alle vare tre barn gikk. Og visjonare folk som Magne og
Gunnar Johan Lovvik, Gunnar Jager og utovere som Leif Ove
Andsnes, Nils Okland, Hanne Krogh og Vamp. Samt byens hverdagshelter
som Tor Aanensen – som jeg hadde gleden av a tildele
”De fykende maker” for hans 25 julekvelder sammen med enslige
pa Vardhuset, Rode Kors innsats og som natteravn.