Møtestedet mellom folk og kirke

Dagene før fasten og selve starten på fastetiden har i århundrer markert overgangen fra vinter til vår. Mange av tradisjonene i dag er svekket eller blitt mer kulturelle enn religiøse, men noen lever fortsatt, særlig denne helgen når vi feirer fastelavn. 

Fastelavn – fest før fasten 

Fastelavn nå på søndag, søndagen før fasten. Navnet kommer fra nedertysk vastel-avent, som betyr «kvelden før fasten». 

I middelalderen, før reformasjonen, var dette en gledens og overflodens dag før 40 dager med faste frem mot påske. I dag er fastelavn først og fremst en tradisjon for barn og familier. 

Fastelavnsboller

I Norge spiser vi klassiske fastelavnsboller, hveteboller delt i to og fylt med krem og ofte syltetøy. Dette er verken tilfeldig eller symbolsk, men rent praktisk. Fra gammelt av handlet det enkelt og greit om å bruke opp egg, melk og smør før fasten startet. Bollene ble dermed brukt som en «siste fest» før en mer nøktern periode. 

Fastelavnsris 

Fastelavnsris, disse bjørkekvistene pyntet med fargerike fjær, er fortsatt en populær og dekorativ tradisjon. Opprinnelig hadde riset en mer symbolsk betydning, mennene riset damene forsiktig for å fremme helse og fruktbarhet.

Blåmandag – starten på alvoret

Mandagen etter fastelavnssøndag ble kalt blåmandag (i Danmark ofte kalt fleskemandag). 

I middelalderen var dette en overgangsdag. Navnet «blå» kan vise til alvor og bot, eller til liturgiske farger brukt i kirken. I Danmark utviklet dagen seg til en siste kjøttdag før fasten. I Norge ble den aldri like tydelig som mattradisjon, men den eksisterte som en del av kirkeåret. 

I dag brukes ordet «blåmandag» mest om en tung mandag etter helg – uten noen religiøs betydning. 

Feitetirsdag – siste festdag 

Tirsdagen før askeonsdag kalles feitetirsdag. Internasjonalt tilsvarer den det som kalles Mardi Gras («fet tirsdag»). 

Dette var siste dag før fasten startet for fullt. Man skulle spise opp kjøtt, smør, melk og andre matvarer som var «forbudt» i fastetiden. En viktig del av denne festen var karnevalene selv om det også er holdes karneval I Norge utviklet det seg aldri store karnevalstradisjoner slik vi ser i andre land. 

I dag er feitetirsdag lite markert i i Norge i det hele tatt. 

Askeonsdag – fasten begynner 

Askeonsdag markerer starten på fastetiden. Fasten varer i 40 dager frem mot påske (søndagene regnes ikke med). 

I den katolske tradisjonen tegnes et askekors i pannen som tegn på bot og ettertanke. Asken symboliserer menneskets forgjengelighet: «Av jord er du kommet, til jord skal du bli.» 

Etter reformasjonen ble fasten tonet kraftig ned i Norge. Askeonsdag feires fortsatt i enkelte kirker i Norge. I Haugesund markeres Askeonsdag i Vår Frelsers kirke kl. 18.00, med bønnevandring, nattverd, lystenning, bønn for den enkelte. 

Fra streng faste til moderne kultur

I middelalderen, før reformasjonen, innebar fasten blant annet avhold fra kjøtt, begrenset matinntak, bønn og botsøvelser 

Etter reformasjonen forsvant mange av de strenge reglene i Norge. Dermed var det heller ikke naturlig å markere fasten på samme måte som i katolske land. 

Likevel lever sporene, selv om det nå handlere om kultur. Vi ser fortsatt Fastelavnsboller i bakeriene og hjemme, fastelavnsris i hjem og barnehager. I kirkene er man bevisst på at perioden markerer overgangen til påsketiden.