Møtestedet mellom folk og kirke

Torsdag var det markering av Trafikkofrenes dag i Rogaland. På ettermiddagen var det fakkelmarkering i Karmsundgata. På kvelden var det fakkeltog fra Rådhusplassen og gudstjeneste med nesten 80 fremmøtte i Vår Frelsers kirke. 

Prost Rune Steensnæs Engedal åpnet gudstjenesten med å lese navn på de som har omkommet i trafikken i vårt politidistrikt i 2025. Under opplesningen ble det tent lys for de fem han leste navnet på, og ett for alle skadd og drept i hele landet. 

 Han understreket betydningen av å markere Trafikkofrenes dag, og pekte på at dagen rommer mange og sterke følelser. Han minnet på at kirken er et sted der man kan samles i sorgen, med alle de ulike tankene og følelsene som følger med tap. 

– Her kan du komme som du er, sa Engedal, og la til at kirken også er et sted for å søke Guds nåde og fred. Mange trenger Guds fred som en hvileplass i sorgen, understreket han, og minnet samtidig om at alle mennesker er avhengige av nåde. 

Tente lys for å minnes 

– Bak hvert navn på de omkomne ligger det stor smerte, sorg og savn, sa Engedal. Han avsluttet med å understreke at gudstjenesten og markeringen denne dagen er et forsøk på å lindre noe av den smerten mange bærer, gjennom sang og musikk, tale, lesninger og stillferdig minne. I den forbindelse ble det invitert til lystenning. Under lystenningen og resten av gudstjeneste bidro med Jarle Kristoffersen og John-Olof Svensson Haakonseth på gitar. 

Biskop Anne Lise Ådnøy holdt preken. Hun tok utgangspunkt i julens fortelling om barnet i krybben, og beskrev denne som grunnlaget for gudstjenesten – et bilde på at Gud ble menneske, og at hvert menneskeliv dermed har en uendelig verdi.  

Hun pekte på hvor sårbar den menneskelige kroppen er, og brukte egne erfaringer som bestemor for å illustrere hvordan selv små skader kan vekke stor bekymring.  

– Noen ganger finnes det plaster, andre ganger gjør det ikke det, sa hun, og trakk linjene videre til tapene som markeres på Trafikkofrenes dag. 

Møte med egen hjelpeløshet 

Biskopen beskrev minnegudstjenesten som et møte med vår egen hjelpeløshet når liv går tapt. Familier og fellesskap må finne veien videre i hverdagen med savn og sorg, understreket Ådnøy, og minnet om at både enkeltmennesker i by og bygd kan være preget for livet, på kropp og sjel, etter trafikkulykker. 

Samtidig la biskopen vekt på styrken som ligger i fellesskapet.  

– Når vi samles og ser hverandre med gjenkjennelse og ekte medfølelse, er det en styrke, sa hun. Å møtes i stillhet, med sorg og sårbarhet, kan virke helbredende, selv om sorgen ikke forsvinner. 

Minnemarkeringer kan hjelpe oss å finne styrke i fellesskapet og i gode relasjoner, samtidig som kvelden utfordrer oss til å leve som hele mennesker i hverdagen. 

Avslutningsvis vendte biskopen blikket mot troen og Guds nærvær. Hun trakk fram bildet av Jesus som den gode gjeteren, et bilde hun beskrev som dypt forankret både i Bibelen og i barndommens salmer. 

Etter gudstjenesten var det samling på Vår Frelser menighetshus