Søndag var det duket for en helt spesiell kirkekaffe i Vår Frelsers menighetshus. Da ble menighetens diakon, Annlaug H. Engmark, takket av etter mange år i menighetens tjeneste.
Og for en avskjed det ble. I over to timer ble Annlaug hyllet med taler, gaver, latter, gode minner og selvfølgelig rikelig med kaker. Hun begynte i menigheten i 2018, og siden den gang har hun møtt utallige mennesker. I store fellesskap og i stille, nære samtaler. Sporene hun har satt var tydelige når man hørte talene.
Raushet og klokskap
To timer med taler lar seg ikke oppsummere fullt ut i en artikkel som denne. Men én ting gikk igjen hos alle som tok ordet: måten Annlaug har møtt mennesker på. Med åpenhet, varme og klokskap.
Mange kunne nok skrevet under på ordene til Jostein Jensen, som sa det slik:
– Takk for at jeg fikk blitt kjent med deg både i fellesskap og i de nære samtalene. Du er et ekte menneske, også utenom arbeidstid. Du er raus, du er god, og du er klok.
Jon Erik Kiørboe Strand, diakon i Rossabø menighet, valgte å løfte blikket litt og pekte på tiden som kommer:
– Det har den siste tiden vært mye snakk om «siste gang» – siste formiddagsbønn, siste gudstjeneste. Mye «siste». Men jeg tror det kommer ganske mange nye «første» i årene fremover.
Takk til fellesskapet
Til slutt var det Annlaug selv som tok ordet. Hun takket for gaver og gode ord, hun takket også for menneskene hun har fått jobbe sammen med.
– Når vi jobber i en menighet, er vi så heldige å ha gode medarbeidere. Men for meg har det også vært minst like viktig å ha gode utvalg å jobbe sammen med. Menighetsråd som har vært på, og diakoniutvalg jeg har fått være en del av i alle disse årene. Engasjementet og refleksjonen der har båret jobben min på en veldig god måte.
– Det er takk og takknemlighet som står igjen i dag, sa hun. – For alle gode fellesskap. Og jeg må også få takke alle som har stått på med alt det praktiske i dag – det har vært helt overveldende.
Kirkekaffen denne søndagen ble et sterkt bilde på det Annlaug har betydd for menigheten: fellesskap, raushet, klokskap og mennesker som ser hverandre.






