Første søndag i advent – starten på ventetiden! 

Første søndag i advent markerer starten på et helt nytt kirkeår, og for mange av oss er det også det dagen vi sier: «Ok, nå er det faktisk lov å tenke på jul.» De fleste har et forhold til tradisjonen med å tenne det første lyset i adventsstaken. Det er noe høytidelig, men samtidig koselig, over denne dagen – en slags myk overgang fra mørk høst til julestemning.

Hva handler første søndag i advent egentlig om?

Det første lyset symboliserer Håp. Håp om det som kommer, både i livet, i naturen og i troen. Advent betyr faktisk «komme», og perioden handler om å forberede seg på at noe (eller noen) er på vei.

Men for folk flest?
Det handler om å sakke litt ned. Etter en hektisk høst er dette ofte dagen man kjenner at tempoet skifter. Man setter seg ned, tenner lys, kanskje drikker kakao og lar tankene lande.

Ganske ny tradisjon

Adventskransen slik vi kjenner den i dag har røtter tilbake til 1839, i historisk perspektiv er ikke det veldig gammelt. Det begynte med at den tyske teologen Johann Hinrich Wichern laget den første kransen på et barnehjem i Hamburg. Han ville gi barna en måte å telle ned til jul, og laget derfor en stor krans med 24 små lys (ett for hver hverdag) og 4 store lys (ett for hver søndag i advent). Egentlig en lysende adventskalender.

Barna tente et nytt lys hver dag, noe som gjorde ventetiden mer konkret og pedagogisk.

Senere på 1900 tallet gikk de bort i fra 24 lys, men beholdt de 4 store. Da kom adeventskalenderen og overtok for de små lysene.

Nå har både adventsstaken og adventskalenderen fått fast plass i norske hjem. Det er en tradisjonene som både er folkelig, koselig og har en tydelig kirkelig forankring.

Symbolikken bak det første lyset

Det første lyset står tradisjonelt for:

  • Håp – både personlig og kollektivt
  • Begynnelse – starten på en ny ventetid
  • Lys i mørket – ganske bokstavelig, siden desember i Norge er nesten nattemørkt før kl. 16
  • Forventning – en «nå skjer det snart»-følelse
  • Kom til Norge rundt 1910–1920: Først i kirker og senere i hjemmene.
  • Blått og lilla: I kirkelige sammenhenger er adventsfargen lilla – fargen for ettertanke og forberedelse. Noen steder bruker man blått som et mer «håpefullt» alternativ.
  • Fun facts du kan imponere med i advent
  • Kirkeåret starter nå, ikke 1. januar. Så teknisk sett er det liturgisk nyttårsaften på lørdagen før.
  • Før i tiden var advent en fastetid, litt som en rolig og seriøs motvekt til den festlige jula.
  • Adventsstjerna i vinduet er en nyere tradisjon, men er ment å symbolisere Betlehemsstjernen som ledet de vise menn.

Hvorfor dette fortsatt betyr noe

Første søndag i advent er kanskje ikke en dag man setter av i kalenderen med store bokstaver, men når den kommer, kjenner mange at den gjør noe med stemningen. Når man tenner det første lyset, sier man på en måte: «Nå starter vi. Nå går vi inn i ventetiden – sammen.»